Reklame

Reklame er rundt oss hele tiden, bare tenk all reklamen du ser på TV, i avisa, på bussen og på internet. Ordet reklame kommer fra latin og betydde opprinnelig å rope. En reklame fungerer som en kunngjøring, den skal få kunden eller mottakeren oppmerksom og interessert i produktet, enten det er en vare, et sted, et selskap eller en holdning. Målet er å få mottakeren til å kjøpe produktet eller endre holdningen sin.

Bildet ovenfor er reklame for parfymen "be delicious" fra DKNY. Førsteinntrykket av denne reklamen var at den virket frisk og sommerlig. Det er brukt varme, gylne farger som gjorde at jeg hvertfall fikk lyst til å prøve den.

Reklamen viser en smilende dame som holder et eple nært opptil munnen. Eple har blitt tatt en bit av. Ved siden av henne ser vi også en mann i profil som lener panna mot hodet hennes. Han smiler svakt. Begge ser rolige og avslappet ut, samtidig som eplet og smilet hennes gjør bilde friskt. Foran dem ser man det ligger to rader med ferske epler oppå hverandre, og helt forerst står to "be delicious" parfymer. Ettersom at parfyme flaskene har eple fasong, så ser det i første øyekast ut som de bare er noen epler de og.

Blikkfanget i reklamen er eplet jenta holder og munnen hennes, så beveger øynene seg videre ned til teksten "be delicious" og de to parfymene som står nederst på bildet. Det er brukt naturfarger i reklamen, og det går for det meste i grønt. Man får en sommerlig og avslappet følelse av bildet synes jeg, samtidig som det er friskt. Det er ikke mye tekst i reklamen, bare navnet på hva parfymen heter og merket, så dermed er den inmari lettlest, man skjønner raskt hva det reklameres for.

Det de kanskje vil få frem med reklamen er at dersom du bruker denne parfymen får du en frisk lukt som passer når det er sommer og varmt. Og de prøver nok også å si at du tiltrekker deg gutta ved å bruke parfymen. Mannen som er med i bildet ser jo veldig fornøyd ut.

Lyrikk

Lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene. Det finnes mange måter å uttrykke seg lyrisk på, men det som i hovedtrekk kjennetegner en lyrisk tekst er at de kan ha virkemidler som rim og rytme, eller de kan ha frie vers. Forfatteren prøver gjerne å få sagt mest mulig med så få ord som mulig, selvom det er vanlig med både korte og lengre dikt.

På skolen har vi begynt på et prosjekt der vi har om Native Americans, altså indianerene, og da kom vi over dette som jeg syns var ganske fint.

Først etter at de siste trærne er blitt hugget ned.
Først etter at de siste elvene er blitt forgiftet.
Først etter at den siste fisken er fanget.
Først da vil vi oppdage at penger ikke kan spises.

- Spådom hos Cree - indianerne -

Dette er vel egentlig ikke et typisk "dikt", ettersom at det er en spådom fra indianernes tradisjon og kultur, men det er brukt virkemidler som gjør at det kan bli tolket som et dikt. Gjentagelsen som blir brukt gjør at diktet virker ganske rolig, samtidig som det har et dramatisk innhold. Indianerne levde veldig i ett med naturen, og dette diktet fikk meg til å tenke. Den dagen da vi har brukt opp all oljen, alle skogene er hugget ned for at vi skal få varme hus, all luften er forurenset for at vi skal kjøre rundt i behagelig biler og da vi har forurenset alt vannet pågrunn av vår forsøpling, da er pengene våre virkelig ikke noe verdt lenger. Indianerne brukte ikke penger på samme måte, de byttet varer og mat og fikk dermed noe de faktisk kunne bruke eller spise tilbake. Det gir selvfølgelig ikke det samme luksuslivet som vi lever i dag, men jeg tror vi kunne lært mye av måten indianerne levde på og verdiene deres. Kanskje verden ikke ville vært så ødelagt. Det er da litt ille å tenke på at disse indianerne ble brutalt drept og drevet vekk fra deres eget land av de grådige hvite som trodde de eide verden, og bare ønsket seg mer land, makt og penger.

Selvlagd Lyrikk

Denne uken hadde vi om lyrikk og vi fikk i oppgave å skrive et dikt. Jeg er virkelig ikke noe poetisk geni, men dette er hvertfall hva jeg endte opp med:)

Sko
Sko finnes i mange varianter
enten den er ny, slitt, varm, myk eller har kanter
Skoen din prater for deg
Den kan være hverdagslig og kjedelig
eller den er personlig og snedig
Uansett er sko = glede for meg

Min tolkning av slutten på flmen "Mannen som elsket Yngve"

Da vi så filmen "Mannen som elsket Yngve" på kino med klassen, la jeg spesielt merke til slutten og syntes den var veldig bra. Hvertfall hvis den var ment slik jeg tolket den. På slutten av filmen tenkte Jarle tilbake i tid, til den dagen Jarle og Helge ble kjent med Jarles fremtidige kjæreste, Katrine. Den dagen prøvde de sammen å rekke en buss som akkurat hadde kjørt så de ble løpende etter, og rakk den akkurat ikke. Denne dagen mange måneder senere derimot, er Jarle alene og har besøkt Yngve, gutten som han til sin store overaskelse har oppdaget at han er forelsket i. Han sitter også denne dagen på en benk mens han venter, men i motsetning til den andre dagen da han ble kjent med Katrine, rekker han bussen denne gangen. Dette ser jeg på som et tegn på at han nå har funnet sin riktige "vei" i livet. At det er dette som passer han, ettersom at han nå har vært hos Yngve, og ikke Katrine. Det er med Yngve at han rekker bussen, og med Yngve livet hans kanskje føles mer riktig. 

Revy over all forventning

Endelig var det klart for Sandvikas første revy noensinne. Selvom den hadde blitt pratet mye om, hadde jeg egentlig ikke så veldig høye forventninger. Det var kanskje en grunn til at jeg synes den var så bra som den var.

Ettersom at Sandvika ikke har noe slags form for musikk linje eller noe lignende var jeg ikke forberedt på et så bra band, som startet det hele med et pang. Danserne var også svært flinke, og vil spesielt nevne Lars Klingenberg som var vanvittig god. Førtse akt gikk fort, og lattermusklene ble brukt ofte. Andre akt var fylt med like mye latter og morsomme skuespillere. Hvem hadde ant at det vanket så talentfulle skuespillere her på Sandvika. Det eneste som kanskje var litt dårlig, var at sangerne amoternt aldri var på scenen. De var på en måte ikke helt med føltes det som ettersom at de hadde så lite å gjøre. Både Budstikka og Aftenpostens anmeldere syntes andre omgang var best, og kommer begge med en del negativ kritikk, særlig Aftenposten. De mener mange av sketsjene var poengløse og, som aftenposten uttaler, nesten pinlige. Dette er jeg virkelig ikke enig i, selv om selvfølgelig noe var mer morsomt enn andre. Jeg tror grunnen til at de mener mange av sketsjene var poenløse var fordi de ikke skjønte det, muligens fordi disse anmelderne rett og slett var litt for gamle til å forstå humoren.

Jeg likte særlig sketsjene "hos gynekologen", "de gamle er eldst" og "TV.Budstikka", bortsett fra at jeg syns de dro den litt vel langt. "Fjortiss" var også veldig morsom, der de viser Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen på bakrommet hvor sladder og baksnakking er det det går i. Gangsterdansen var inmari bra, og Politi- og tyvdans var veldig original. Alt i alt var revyen etter min mening både morsom og gjennomført, noe som var over all forventning!

Valentine's Day

For mange er valentine's day en stor dag, men dette gjelder for det meste bare i USA, der de faktisk har en historie og tradisjoner knyttet til dagen, og dermed også en grunn til å feire den. Her i I Norge, derimot, har den blitt en veldig kommersiell dag skapt kun av butikkene for å tjene mer penger. De bygger opp reklamene ved å spille på folks samvittighet, hvem vil vel ikke være en bra kjæreste? Og for å være det MÅ man jo bare kjøpe sjokolade og blomster fra nettopp deres butikk.. Dette viser at denne dagen har kommet til Norge bare pågrunn av penger. Selvfølgelig kan jo valentine's day være veldig koselig, og det er et inmari søtt konsept, å vise litt ekstra kjærlighet til de man er glad i, men jeg mener alikevel at man ikke trenger en spesiell dag for det, det kan gjøres når som helst. Jeg mener denne dagen eksisterer I Norge kun pågrunn av pengebehovet til mange bedrifter.

Drageløperen

Bøker er egentlig en bra oppfinnelse. Jeg har aldri hatt noe imot å lese, men selvfølgelig kommer jo dette veldig an på hva man staver seg gjennom. Noe lesing kan være så kjedelig at det er rene tortur å komme seg gjennom, mens andre tekster klarer man ikke å legge fra seg. Mens jeg er inne på dette, tenkte jeg at jeg kunne anbefale en bok som jeg syntes var veldig fin; Drageløperen av Khaled Hosseini. Den handler om to gutters skjebne i Afganistan, og om hvordan den sovjetiske invasjonen ødelegger livet til så utrolig mange afganere. Særlig en spesiell folkegruppe blir sett ned på, hazaraer. En av disse guttene er en hazara, mens den andre er fra en velstående familie. De opplever etterhvert mye vondt, både i forhold til familikonflikter og på grunn av krigen, som fører til at hjembyen deres, Kabul, ble et svært utrygt sted å bo. De to guttene mister kontakten, og først mange år senere vender den ene tilbake til Afganistan for endelig kanskje å få en mulighet til å gjøre opp for seg.

Det jeg likte spesielt godt ved denne boken, var at den var så annerledes, hvertfall med tanke på at handlingen forgikk i Afganistan, et land jeg ikke visste noe særlig om fra før. Den var både spennende, trist, full av intriger, lærerik og tankevekkende. Noe som gjør at de fleste kan finne noe de liker ved den. Boken åpner øynene dine for hva som faktisk skjer i verden.

Boken har nå i det siste blitt filmatisert, og på grunn av at den er såpass sterk som den er, har filmen faktisk blitt bannlyst i Afganistan. Dette sier kanskje noe om hvor nær sannheten den er, og om hvordan forholdene i Kabul fortsatt ikke er så bra. Dette kan man lese mer om på vg: http://www1.vg.no/film/artikkel.php?artid=506540

Tanker som flyr

Vi har norsk. Plutselig befinner tankene mine seg på helt andre siden av jordkloden. Jeg tenker på Australia, at det jammen må være rart å feire jul i en slik varme som det er der da. Og apropos varme, jeg kommer også til å tenke på at jeg gleder meg til sol og sommer, vinteren er så utrolig trist. Nynorske verb og substantiv, på et sekund er jeg tilbake i virkeligheten, men har selvfølgelig gått glipp av timen. Jeg finner fortumlet tilbake til siden vi var på, og prøver å følge med igjen selvom jeg vet jeg ikke kommer til å få med meg noe uansett. Dette skjer stadig vekk, uansett fag. Konsentrasjonsevnen svikter. Det er igrunnen ganske irriterende og veldig unødvendig, men alikevel fortsetter tankene å fly. Jeg tror det er et tegn på at jeg desperat trenger litt ferie, men hvorfor føler jeg hele tiden at jeg trenger ferie? Selv etter at ferien er ferdig føler jeg alltid at jeg trenger mer ferie. Og apropos ferie...

Bra og dårlige blogger

Jeg har sammenlignet og sett litt på tre forskjellige blogger. Den ene, oslostil, er en side hvor det blir lagt ut bilder av tilfeldige folk på gata i oslo, som fotografene mener har sin egen stil. Denne siden likte jeg veldig godt, og synes idéen til å lage en slik side var helt genial. Siden er også veldig oversiktlig, med kult design, og den er enkel å manøvrere seg gjennom. Her må man selvfølgelig ta med i beslutningen at det ikke er så inmari mye stoff og materiale inne på siden, så på den måten er det mye lettere å gjøre det enkelt.

Jeg har også sett på Petter Solbergs blogg. Denne likte jeg ikke noe særlig, det var mange forskjellige bilder og tekster på siden, noe som gjorde det ganske rotete og uoversiktlig. Språket i bloggen var ganske muntlig, noe som fikk det hele til å virke litt useriøst. Også veldig irriterende at det var reklame på siden.

Dem siste bloggen jeg så på var Lene Marlin sin. Jeg liker ikke Lene Marlin spesielt godt, men bloggen hennes var ganske søt. Layouten hadde et koselig og gjennomført preg, og det var veldig bra at det enkelt gikk an å hele tiden gå direkte til andre sider uten å måtte trykke på tilbakeknappen.

Nynorsk på timeplanen

Nynorsk har jeg dessverre ikke så veldig gode assosiasjoner med. Synd igrunnen, for det er jo slikt med det meste at så lenge man har en litt positiv holdning og hvertfall later som om man syns det er gøy, så kan det fort bli overraskende moro. Uttrykket "fake it till you make it" har faktisk noe sannhet i seg. Og med en gang man syns noe er litt moro, så lærer man mye mer, og etterhvert som man kan mer om faget eller emnet så syns man gjerne det blir enda morsommere, så det hele ender med at man faktisk syns faget er gøy, helt på ordentlig. Det er vel slik jeg burde tenke når det gjelder nynorsk, tenke at det er mer moro enn jeg tror, men dette er så mye lettere sagt enn gjort. Jeg vil forbedre meg i nynorsk, men hvorfor kommer jeg da inn på helt andre tanker når jeg sitter der med nynorskordlista? Det er vel igrunnen bare å fortsette og jobbe, ikke miste motet selvom det noen ganger er kjipt.