Min tolkning av slutten på flmen "Mannen som elsket Yngve"

Da vi så filmen "Mannen som elsket Yngve" på kino med klassen, la jeg spesielt merke til slutten og syntes den var veldig bra. Hvertfall hvis den var ment slik jeg tolket den. På slutten av filmen tenkte Jarle tilbake i tid, til den dagen Jarle og Helge ble kjent med Jarles fremtidige kjæreste, Katrine. Den dagen prøvde de sammen å rekke en buss som akkurat hadde kjørt så de ble løpende etter, og rakk den akkurat ikke. Denne dagen mange måneder senere derimot, er Jarle alene og har besøkt Yngve, gutten som han til sin store overaskelse har oppdaget at han er forelsket i. Han sitter også denne dagen på en benk mens han venter, men i motsetning til den andre dagen da han ble kjent med Katrine, rekker han bussen denne gangen. Dette ser jeg på som et tegn på at han nå har funnet sin riktige "vei" i livet. At det er dette som passer han, ettersom at han nå har vært hos Yngve, og ikke Katrine. Det er med Yngve at han rekker bussen, og med Yngve livet hans kanskje føles mer riktig.